Forklart: Er kjernekraft bra for klimaet?

0
238

Kjernekraft er dyrt, spesielt når oppfølgingskostnader er tatt i betraktning

Skrevet av Joscha Weber

Tilhengere av kjernekraft si at det kan hjelpe oss å avvenne økonomiene våre fra forurensende fossilt brensel. Ingen overraskelse, det er et opphetet problem. Men hva med fakta? Kan atomkraft virkelig bidra til å redde klimaet?

De siste tallene om globale karbondioksidutslipp setter spørsmålstegn ved verdens innsats for å takle klimakrisen. CO2-utslippene er satt til å stige med 4,9 % i 2021, sammenlignet med året før, ifølge en studie publisert tidligere denne måneden av Global Carbon Project (GCP), en gruppe forskere som sporer utslipp.

https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png

I 2020 falt utslippene med 5,4 % på grunn av COVID-19-pandemien og tilhørende nedstengninger. De fleste observatører forventet et oppsving i år – men ikke i en slik grad. Energisektoren fortsetter å være den største utslipperen av klimagasser, med en andel på 40 % — og økende.

Men hva med atomkraft? Tilhengere av den kontroversielle energikilden sier at det er en klimavennlig måte å generere strøm på. I det minste er det noe vi kan bruke til vi er i stand til å utvikle omfattende alternativer. De siste ukene, spesielt under COP26-klimatoppmøtet, har talsmenn skapt oppsikt på nettet med uttalelser som “hvis du’er imot atomenergi, er du imot klimabeskyttelse” og “atomenergi er i ferd med å gjøre comeback.” Men er det noe med det?

Best of Explained

Klikk her for mer

Er kjernekraft en nullutslippsenergi kilde?

Nei. Kjernekraft er også ansvarlig for klimagassutslipp. Faktisk er det ingen energikilder som er helt fri for utslipp, men mer om det senere.

Når det gjelder atomkraft, gir uranutvinning, transport og prosessering utslipp. Den lange og komplekse byggeprosessen av kjernekraftverk frigjør også CO2, og det samme gjør riving av nedlagte områder. Og sist, men ikke minst, atomavfall må også transporteres og lagres under strenge betingelser – også her må utslippene tas i betraktning.

Og likevel hevder interessegrupper atomenergi er utslippsfri. Blant dem er det østerrikske konsulentfirmaet ENCO. På slutten av 2020 ga den ut en studie utarbeidet for det nederlandske departementet for økonomiske saker og klimapolitikk som så positivt på den mulige fremtidige rollen til atomkraft i Nederland.

“Hovedfaktorene for valget var pålitelighet og forsyningssikkerhet, uten CO2-utslipp,” den leste. ENCO ble grunnlagt av eksperter fra Det internasjonale atomenergibyrået, og det jobber jevnlig med interessenter i atomsektoren, så det er ikke helt fri for egeninteresser.

På COP26 presenterte miljøinitiativet Scientists for Future (S4F) en artikkel om atomenergi og klima. Gruppen kom til en helt annen konklusjon. “Tatt i betraktning dagens samlede energisystem, er atomenergi på ingen måte CO2-nøytral,” sa de.

Ben Wealer fra det tekniske universitetet i Berlin, en av rapportens forfattere, sa til DW at tilhengere av kjernekraft “ikke klarer å ta hensyn til mange faktorer,’ 8221; inkludert de utslippskildene som er skissert ovenfor. Alle studiene gjennomgått av DW sa det samme: Atomkraft er ikke utslippsfri.

Hvor mye CO2 produserer kjernekraft?

Resultatene varierer betydelig, avhengig av om vi kun vurderer prosessen med elektrisitetsproduksjon, eller tar hensyn til hele livssyklusen til et kjernekraftverk. En rapport utgitt i 2014 av FNs mellomstatlige panel for klimaendringer (IPCC), anslo for eksempel et område på 3,7 til 110 gram CO2-ekvivalenter per kilowatt-time (kWh).

Det har lenge vært antatt at atomkraftverk genererer et gjennomsnitt på 66 gram CO2/kWh – selv om Wealer mener det faktiske tallet er mye høyere. Nye kraftverk genererer for eksempel mer CO2 under bygging enn de som er bygget i tidligere tiår, på grunn av strengere sikkerhetsregler.

Studier som inkluderer hele livssyklusen til kjernekraftverk, fra utvinning av uran til lagring av kjernefysisk avfall, er sjeldne, og noen forskere påpeker at data fortsatt mangler. I en livssyklusstudie beregnet den Nederland-baserte World Information Service on Energy (WISE) at kjernekraftverk produserer 117 gram CO2-utslipp per kilowattime. Det bør imidlertid bemerkes at WISE er en anti-kjernefysisk gruppe, så den er ikke helt objektiv.

Men andre studier har kommet frem til lignende resultater når man vurderer hele livssykluser. Mark Z. Jacobson, direktør for Atmosphere/Energy Program ved Californias Stanford University, beregnet en klimakostnad på 68 til 180 gram CO2/kWh, avhengig av elektrisitetsblandingen som brukes i uranproduksjon og andre variabler.

Forklart |Hvordan klimaet har varmet seg de siste 24 000 årene

Hvor klimavennlig er kjernekraft sammenlignet med andre energier?

Hvis hele livssyklusen til et kjernekraftverk er inkludert i beregningen, kommer kjernekraft ut foran fossilt brensel som kull eller naturgass. Men bildet er drastisk annerledes sammenlignet med fornybar energi.

I følge nye, men fortsatt upubliserte data fra det statlige tyske miljøbyrået (UBA) samt WISE-tallene, frigjør kjernekraft 3,5 ganger mer CO2 per kilowatt-time enn solcelleanlegg. Sammenlignet med vindkraft på land, hopper det tallet til 13 ganger mer CO2. Når vi møter elektrisitet fra vannkraftinstallasjoner, genererer kjernekraft 29 ganger mer karbon.

Kunne vi stole på kjernekraft for å bidra til å stoppe global oppvarming?

Rundt om i verden har representanter for kjernekraft, samt noen politikere, tatt til orde for utvidelse av atomkraft. I Tyskland har for eksempel det høyrepopulistiske AfD-partiet støttet atomkraftverk, og kalt dem “moderne og rene.” AfD har bedt om en retur til energikilden, som Tyskland har lovet å fase ut helt innen utgangen av 2022.

Andre land har også støttet planer om å bygge nye atomkraftverk, og hevder at energisektoren vil være enda mer skadelig for klimaet uten. Men Wealer fra Berlins tekniske universitet, sammen med en rekke andre energieksperter, ser et annet syn.

“Bidraget fra kjernekraft blir sett på for optimistisk,” han sa. “I virkeligheten er byggetiden for [kraftverk] for lang og kostnadene for høye til å ha en merkbar effekt på klimaendringene. Det tar for lang tid før kjernekraft blir tilgjengelig.”

Mycle Schneider, forfatter av World Nuclear Industry Status Report, er enig.

“Kjernekraftverk er omtrent fire ganger så dyre som vind eller sol, og tar fem ganger så lang tid å bygge,” han sa. “Når du tar med alt, ser du på 15 til 20 års ledetid for et nytt atomkraftverk.”

Han påpekte at verden nødvendig for å få klimagassene under kontroll innen et tiår. “Og i løpet av de neste 10 årene vil ikke kjernekraft kunne gi et betydelig bidrag,” la Schneider til.

“Kjernekraft anses foreløpig ikke som en av de viktigste globale løsningene på klimaendringer,” sa Antony Froggatt, nestleder for miljø- og samfunnsprogrammet ved den internasjonale tenketanken Chatham House i London.

Han sa at en kombinasjon av for høye kostnader, miljøkonsekvenser og mangel på offentlig støtte var alle argumenter mot atomkraft. makt.

Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din

Kjernekraftfinansiering kan gå til fornybar energi

På grunn av de høye kostnadene knyttet til atomenergi, blokkerer det også viktige økonomiske ressurser som i stedet kan brukes til å utvikle fornybar energi, sa Jan Haverkamp, ​​en atomekspert og aktivist ved miljø-NGO Greenpeace i Nederland. De fornybare energikildene ville gi mer energi som er både raskere og billigere enn kjernekraft, sa han.

“Hver dollar som investeres i kjernekraft er derfor en dollar som er avledet fra sanne presserende klimatiltak. Sånn sett er ikke kjernekraft klimavennlig,” sa han.

I tillegg har selve kjernekraften blitt påvirket av klimaendringer. I løpet av verdens stadig varmere somre har flere atomkraftverk allerede måttet stenges midlertidig eller fjernes fra nettet. Kraftverk er avhengige av nærliggende vannkilder for å kjøle ned reaktorene sine, og med mange elver som tørker opp, er disse vannkildene ikke lenger garantert.

Den mye hyllede “renessansen av kjernekraft” er alt annet enn når alle fakta er tatt i betraktning, sa Mycle Schneider til DW. Han sa at atomindustrien har krympet i årevis.

“I løpet av de siste 20 årene har 95 atomkraftverk gått på nett og 98 har blitt stengt. Hvis du tar Kina ut av ligningen, har antallet atomkraftverk krympet med 50 reaktorer de siste to tiårene,” Schneider la til. “Kjernekraftindustrien blomstrer ikke.”

📣 Indian Express er nå på Telegram. Klikk her for å bli med i kanalen vår (@indianexpress) og hold deg oppdatert med de siste overskriftene

For alle de siste forklarte nyhetene, last ned Indian Express-appen.

  • Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.