Vijay Singhs bokomslag.
Dette nummeret eksisterer ikke, yeh number maujood nahin hai. Linjene mellom Mangalesh Dabrals vers og virkeligheten ble uklare for den Paris-baserte indiske forfatter-filmskaperen Vijay Singh i fjor, rundt denne tiden, da den hindi-poeten ble hevdet av COVID-19. Etter aldri å ha møtt poet-oversetteren – som hadde oversatt poeter/forfattere som Pablo Neruda, Zbigniew Herbert, Bertolt Brecht og Arundhati Roy (The Ministry of Utmost Happiness/Apaar Khushi ka Gharana) – for Singh, 69, vil Dabral bare forbli en telefonstemme. En som han hadde diskutert med kjærlighet, liv, død, poesi, musikk, elver, fjell.
Trettiseks år siden Singhs franske debutroman Jaya Ganga: le Gange et son Double (1985), opptrykk/oversettelser (Jaya Ganga: In Search of the River Goddess, 1989), og en hindifilm (Smriti Mishra-stjerne Jaya Ganga, 1996; tilgjengelig på Cinemasofindia.com), kommer sin første hindi-utgave (av Rajkamal Prakashan) og et engelsk opptrykk (Rupa Publications), utgitt nylig.
LES OGSÅ |Rakeysh Omprakash Mehra om hans memoarer, kino og India 
Sjelsøk: Indisk forfatter-filmskaper Vijay Singh. (Kilde: Sanjay Acharya)
På begynnelsen av 1980-tallet skrev Singh, en doktorgradsstudent ved École des Hautes Études en Sciences Sociales, Paris, en fakta-cum-fiksjonsartikkel om kasteklassens interseksjonalitet mellom moderne indiske samfunn og politikk, som ble publisert i det franske avisen Le Monde. Det ga ham en bokavtale med Editions Ramsay-forlag, for å skissere et portrett av India, som ble utgitt på Festival of India i 1985, en begivenhet som viser frem landets rike og mangfoldige kultur. En uforklarlig fascinasjon for skriftene til surrealismemesteren André Breton (spesielt Nadja, 1928), og hans utstilling av «sensualitet… kjærlighet, tilfeldige møter”, hadde tatt historiestudenten Jawaharlal Nehru University til Paris, hvor han møtte Bretons kunstner-forfatterkone Elisa, og gjennom henne den intellektuelle crème de la crème.
https://images. indianexpress.com/2020/08/1×1.png
Bokkommisjonen fikk Singh til å legge ut på en Ganga yatra, fra Gomukh (Uttarakhand) til Gangasagar (Bengalbukten), en pilegrimsreise-cum-romantisk-odyssé, om enn uten omtanke. «Fremtil i dag er det ingen skikkelig navigering før Allahabad (Prayagraj),» sier Singh, som hadde skiftet 200 båter og reist med jeep i løpet av seks måneder.
Det var ingen veiledningshjelp for hånden. «Ingen sadhu, ingen guru jeg møtte hadde gjort denne reisen,» sier han, «boken ender liksom i Benares; min reise derfra og videre var mindre vanskelig. Ganga har vært veldig snill mot meg.» Reisen “viste (ham) den hinduistiske underlivet som den vestlige rasjonalisten hadde overført til historiens søppelkasse”. Blant annet møtte han folk som ikke kunne betale 150 Rs for å kremere de døde, så de bandt den til en stein, og da elven trakk seg tilbake, kom likene til overflaten, og hundene angrep – det er ikke bare en post- COVID-virkelighet. Med Ganga som en narrativ tråd og metafor, forener Singh spiritualitet med surrealisme. Skjønnlitteratur og poesi møter minne, reiseskildring, reportasje, brev, historie. Jaya Ganga, et eksempel på automatisk skriving, er et “empirisk, realistisk verifiserbart fiksjonssøk,” sier han.
Historien følger den semi-selvbiografiske unge Paris-baserte forfatteren Nishant som, hjemsøkt av Jayas minne (delvis ekte, delvis fantasi), foretar en reise langs Ganga, og planlegger å skrive en bok om den. På elvebredden møter han Zehra, en poetinne/nautch-jente, forelsker seg, redder henne fra bordellet, inngir håp om en bedre fremtid sammen. Nishant er en sjel i limbo, revet mellom fortid og nåtid, flyktighet og fysiskhet. Den unnvikende Jaya er den bretonske “konvulsive skjønnheten” (som Nadja), i hvis søken ligger forfatterens søken etter
selvidentitet.
LES OGSÅ |Jeg ønsket at 'Mapping Love' skulle være poetisk og metaforisk i natur: Ashwiny Iyer Tiwari på debutromanen
Jaya Ganga, boken, bærer historier, intertekstualitet og utilsiktet humor, som en te-butikksamtale, der folk autoritativt erklærer at en atombombe har drept tusenvis i Bhopal, en referanse til gasstragedien i 1984. Dabral, en mann med enkle ord, ble fremmedgjort av noen av de “barokkaktige”, “blomstrende prosaene” i Jaya Ganga. “Dobbelt adjektiver”, som fungerer på engelsk, “blir en katastrofe på hindi og fransk,” sier Singh, hvis preferanse for rapportert tale møtte Dabrals vekt på dialogformatet.
Dabral styrte også unna å bruke urdu-ord (rihaish/residency, shaista/sivilisert), som ble brukt i filmen. “Han testamenterte språket tilbake til historiens aktører, som jeg hadde forvrengt ved å skrive på engelsk og fransk,” sier Singh. Dabral, hvis poesi inkluderer uoversettelige engelske ord, var ikke en språklig puritaner. I Jaya Ganga ble de uoversettelige linjene enten slettet eller de pathniye (lesbare) gjenskapt. For eksempel, i Nishants brev, gjorde Dabral «Du er mirakelet som blader endrer farger/magien ved hvilken Ganga bærer spurveslør» til «Pattiyon ke rang badalta chamatkar ho tum/Aik sammohan apsara ka devavtar ho tum». Etter Dabrals plettfrie gjengivelse, ønsker Singh å få oversatt Whirlpool of Shadows (1992) til hindi. “Blant alle bøkene mine er dette (Jaya Gangas hindi-utgave) den første som er nærmest den franske utgaven.”
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
