En student i en lavere litteraturklasse undervist av professor Refaat Alareer ved Islamic University i Gaza City, Gazastripen, 4. oktober 2021. (Samar Abu Elouf/The New York Times)
Skrevet av Patrick Kingsley
GAZA BY, Gaza-stripen – 45 minutter etter sitt første seminar på morgenen, en palestinsk professor ved Islamic University i Gaza City hadde et spørsmål til sine 70 litteraturstudenter: Hvem hadde skrevet det usignerte diktet de hadde brukt klassen på å lese?
For studentene var alle kvinner, dikterens identitet, eller i det minste bakgrunn, åpenbar. .
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png
Dette var en tekst om Jerusalem, en by som de, som unge palestinere som ikke var i stand til å forlate Gaza i det meste av livet, lenge hadde verdsatt, men aldri besøkt. Og diktet ble skrevet fra perspektivet til en vemodig tilskuer som, i likhet med dem, elsket, men ikke kunne komme inn i byen.
Toppnyheter akkurat nå
Klikk her for mer
Den engelske oversettelsen begynner slik:
On a roof in the Old City
tøy som henger i sollyset sent på ettermiddagen
det hvite lakenet til en kvinne som er min fiende,
håndkleet til en mann som er min fiende
p> 
Sondos Alfayoumi, venstre, en litteraturstudent, deltar i en diskusjon under en klasse undervist av professor Refaat Alareer, til høyre, ved det islamske universitetet i Gaza by, Gazastripen, 4. oktober 2021. (Samar Abu Elouf/The New York Times)
Sondos Alfayoumi rakte opp hånden. Diktet var av en palestiner som stirret på avstand på vaskeriet til en israeler, mente Alfayoumi, 19. «Det viser en mann som ikke kan få tilgang til noe som tilhører ham,» sa hun. «En mann som arbeider i de okkuperte områdene.»
Klassen nikket samtykkende. Bare en palestiner kunne ha skrevet med en slik varme om Jerusalem, sa en annen student.
Men professoren, Refaat Alareer, hadde en overraskelse i vente. “Poeten til dette virkelig vakre stykket er faktisk ikke en palestiner,” sa han.
Det var et ståhei av mumling da det gikk opp for klassen hva dette betydde. Noen gispet, og Alfayoumi undertrykte en sjokkert latter.
“Han er en israelsk poet,” fortsatte Alareer, “kalt Yehuda Amichai.”
Det var et øyeblikk som nyanserte to kontrasterende fortellinger: som ble omfavnet av studentene selv, hvorav mange kjente noen drept eller skadet av israelske missiler, og hvis interaksjon med Israel ofte er begrenset til luftangrep; og mange israelere, som ofte antar at det palestinske utdanningssystemet rett og slett er en drivkraft for hetsing.
Her var en takknemlighet av en av Israels mest elskede poeter fra en palestinsk professor ved et universitet som var medstiftet av den tidligere lederen av Hamas, den militante gruppen som styrer Gaza-regjeringen, som ikke anerkjenner Israel, og som var ansvarlig for dusinvis av selvmord angrep på israelere. Eksperter sier at studiet av israelsk poesi ved palestinske høyskoler er sjeldent, men ikke uhørt.
Sondos Alfayoumi, en litteraturstudent, poserer for et portrett ved det islamske universitetet i Gaza City, Gazastripen, 4. oktober 2021. (Samar Abu Elouf/The New York Times)
Hva Alareer beundret med diktet, ” Jerusalem,” fortalte han studentene sine, var måten det utvisket skiller mellom israelere og palestinere og antydet at “Jerusalem kan være stedet hvor vi alle kommer sammen, uavhengig av religion og tro.”
“Da jeg leste dette,” la han til, “så jeg virkelig: 'Herregud, dette er vakkert. Jeg har aldri sett noe slikt. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle lese den.» Og så skjønte jeg: Nei, det er så mange andre israelske mennesker, jøder, som er totalt og fullstendig imot okkupasjonen.»
Alareer, 42, er ikke en åpenbar forkjemper for hebraisk poesi.
Den israelske og egyptiske blokaden av Gaza har hindret hans akademiske karriere, og til tider stoppet ham fra å studere i utlandet. Han har slektninger i Hamas, og broren hans ble drept under krigen med Israel i 2014. Han har fungert som medredaktør av to essaybøker og kort skjønnlitteratur om livets kamper i Gaza.
Og på sosiale medier skriver han ofte rasende bom som beskriver Israel som en kilde til ondskap, innlegg som førte til suspensjon av Twitter-kontoen hans. I ett innlegg skrev han: «Ingen form, handling eller midler for palestinsk motstand overhodet er terror. Alle israelere er soldater. Hele Palestina er okkupert.»
Men i forelesningssalen har Alareer en mildere akademisk tilnærming. Som en del av et kurs for studenter om internasjonal litteratur, underviser han i arbeid ikke bare av Amichai, men også av Tuvya Ruebner, en annen fremtredende israelsk poet. Han introduserer elevene for «The Merchant of Venice» og «Oliver Twist», og oppmuntrer klassene sine til å føle empati med tekstenes jødiske karakterer, Shylock og Fagin.
Mens Shylock og Fagin, to komplekse karakterer som har ansporet til debatt i århundrer, men som er ansett som antisemittiske karikaturer, kan virke som rare valg for å lære palestinere om empati, oppfordrer Alareer elevene sine til å føle empati med dem som ofre for et bigott samfunn.
Kanskje det mest rørende øyeblikket i Alareers lærerkarriere, skrev han i et essay i 2015, «var da jeg spurte elevene mine hvilke av karakterene de identifiserer seg mest med: Othello, med hans arabiske opprinnelse, eller jøden Shylock. De fleste studenter følte at de er nærmere Shylock og mer sympatiske med ham enn Othello.»
Elevene hans hadde tolket Amichais dikt som en skildring av palestinere avskåret fra Jerusalem av en mur bygget på 2000-tallet. Men avsløringen av dikterens identitet var en påminnelse om hvordan jøder ble blokkert fra byens antikke sentrum da Jordan kontrollerte Gamlebyen i Jerusalem mellom 1948 og 1967.
På himmelen i den gamle byen
en drage
I den andre enden av strengen,
et barn
Jeg kan ikke se
fordi av veggen.
“Som palestinere, har vi noen problemer med jøder, som jøder?” spurte Alareer klassen sin. «Nei, det er en politisk slags kamp.»
Amichai døde i 2000. Enken hans, Chana Sokolov, og sønnen, David, sa senere at selv om de var uenige i innholdet i Alareers innlegg på sosiale medier, de var inspirert av hans bruk og tolkning av diktet.
< img src="https://images.indianexpress.com/2021/11/PALESTINIAN-POETRY-PROFESSOR-4.jpg?resize=600,334" />Studenter i en lavere litteraturklasse undervist av professor Refaat Alareer ved det islamske universitetet i Gaza by, Gazastripen, 4. oktober 2021. . (Samar Abu Elouf/The New York Times)
“Min far ville sannsynligvis vært veldig glad for å høre at folk bruker poesi for å se menneskeheten på den andre siden,” sa David Amichai, som forsker på antisemittisme ved Hebraw University of Jerusalem. “Det er veldig rørende at han bruker dette diktet for å prøve å lære om det israelske samfunnet,” la Amichai til.
For noen av Alareers elever kom poetens israelske identitet som en mindre åpenbaring.
“Kanskje dette endret noe i tankene mine om opplevelsen deres,” sa Alfayoumi. «Det er som om vi deler ting. Vi forholder oss.»
Men så stoppet hun opp. Det var en grense for hvor mye empati hun følte for en nasjon hvis krigsfly hadde bombet Gaza i 11 dager på rad tidligere på året.
For israelere var Hamas initiativtakeren til kampene i mai: Krig brøt ut etter at Hamas avfyrte flere raketter mot Jerusalem, og fortsatte å rette tusenvis av ustyrte missiler mot mange israelske byer.
Men til palestinere som Alfayoumi, Hamas reagerte på israelske handlinger i Jerusalem, inkludert angrep på Al-Aqsa-moskeen. Og de endelige dødstallene var asymmetriske, med Gaza som led nesten alle de mer enn 260 dødsfallene i konflikten.
“Til slutt er gapet i våre erfaringer enormt når du sammenligner tapene deres med våre, og sammenligner luksuslivet deres med vårt,” sa Alfayoumi. “Vi kan fortelle og dele ting – men til syvende og sist må de innrømme hva de har gjort.”
En annen student sa at hun ikke kunne tro at en israeler faktisk hadde skrevet diktet, selv etter Alareer hadde avslørt hvem han var.
“Jeg insisterer fortsatt på at dette er palestinsk,” sa Aya al-Mufti, 19, med henvisning til bruken av uttrykket “Gamlebyen.” som hun trodde bare en araber ville bruke.
Alareer sa at det var hennes rett: Betydningen av enhver tekst var åpen for tolkning av leserne. Men han strittet fortsatt litt, og antydet forsiktig at hun ikke hadde tatt til seg hovedpoenget i klassen.
“Hvis du vil oppta diktet,” sa han, med et glimt av sarkasme, “bra for deg.»
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
