Kampene som brøt ut i fjor mellom den etiopiske regjeringen og opprørernes Tigray-styrker kan eskalere raskt, har observatører uttalt. Denne uken advarte FN om at Etiopia står i fare for å gå inn i en utvidet borgerkrig dersom kampene i landets nordlige region ikke stopper.
Ifølge en BBC-rapport hadde en FN-tjenestemann sagt nei Hjelpebiler hadde nådd Mekelle, Tigrays hovedstad, siden midten av oktober, til tross for at minst syv millioner mennesker hadde et akutt behov for mathjelp.
Konflikten i Etiopia startet i november i fjor, da Etiopias statsminister Abiy Ahmed beordret en militæroffensiv mot opprørsstyrker i den nordlige regionen Tigray. Konflikten var et resultat av måneder med uenigheter mellom Abiy-regjeringen og politiske ledere i Tigray, som motsatte seg reformer fulgt av Abiys føderale regjering.
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1. png
Det som forble en innenrikspolitisk krise, utviklet seg til full vold i landet som senere begynte å spre seg utenfor landets grenser på grunn av utallige mennesker som ble fordrevet. I tillegg ble det også rapportert om kvinner og jenter som ble utsatt for seksuell og fysisk vold i konflikten. En Guardian-rapport i mai 2021 sa at øyenvitner hadde rapportert at tusenvis av kvinner og jenter ble “blir målrettet av den bevisste taktikken med å bruke voldtekt som et våpen i borgerkrigen …”
Best of Explained
Klikk her for mer
Global kontekst
For å forstå den pågående konflikten i Etiopia kan ikke landets historie og utenrikspolitikk ignoreres, sier prof. Ajay Kumar Dubey ved JNUs senter for afrikanske studier. Siden 1990-tallet, under regjeringen til statsminister Meles Zenawi, har Etiopia gradvis knyttet nære forbindelser med Kina, som var et resultat av landets diplomatiske, ideologiske og strategiske valg, for å tjene politiske og økonomiske ambisjoner innenlands, skriver Jean-Pierre Cabestan i sin papir, 'Kina og Etiopia: Autoritære tilknytninger og økonomisk samarbeid'.
«Etiopia hadde tatt avstand fra vest. De hadde vokst raskt, de hadde administrert (indre anliggender) godt og de hadde vært veldig aktive i Afrika, og beveget seg mot Kina og India, forklarer prof. Dubey. «Den type støtte som vesten gir er alltid betinget. De ønsker umiddelbar avkastning og avkastningen er ubetydelig i forhold til hva de gir. Men kineserne hevet listen.»
Addis Abebas gradvise tilt mot Beijing ble ikke godt mottatt av vestmaktene, delvis på grunn av gruppens egne interesser, både diplomatiske og økonomiske i Etiopia og Afrika for øvrig. Enda viktigere, Etiopia har vært en viktig aktør på det afrikanske kontinentet, forklarer prof. Dubey. «Etiopia er et nodalland for Den afrikanske union. Med hensyn til alt som avgjøres i Den afrikanske union, har Etiopia, selvfølgelig, som vertskap en overveldende tilstedeværelse om ikke dominans.»
Etiopias tilt mot Kina så vel som Russland ble tolket som en bevisst marginalisering av vesten, noe som ikke var akseptabelt for vestlige makter. Prof. Dubey peker på USAs nylige beslutning om å suspendere Etiopia sammen med en gruppe andre afrikanske nasjoner fra en frihandelsavtale, og nevner eksempler på disse landenes unnlatelse av å forsvare menneskerettighetene.
I en uttalelse utgitt på tirsdag, sa USAs president Joe Biden i en uttalelse til kongressen at disse nasjonene ikke lenger var i samsvar med kvalifikasjonskravene for African Growth and Opportunity Act (AGOA). “De var aggressive i administrasjonen, noe som gir vesten rom til å si at et land ikke er demokratisk, noe som delvis var sant (i tilfellet Etiopia,” forklarer prof. Dubey.
Etiopias politisk oppsett
Etiopias politiske struktur er viktig for å forstå hvordan konflikten har utviklet seg. Landet er strukturert i en ramme av en føderal parlamentarisk republikk, hvor statsministeren er regjeringssjef. “Det er en konfigurasjon av ti forskjellige stater med etnisk føderalisme. Etnisitet er innebygd i den grad disse etniske gruppene har rett innenfor grunnloven til å avstå. Hvis denne grunnloven skal opprettholdes og mangfoldet skal respekteres, må man være tunghendt for å opprettholde enhet på føderalt nivå,” forklarer prof. Dubey i sammenheng med konflikten som brøt ut i fjor.
“Etiopia var bekymret for at situasjonen som skjedde på begynnelsen av 1990-tallet, hvor en av provinsene, Eritrea, fikk uavhengighet med full vestlig støtte, hovedsakelig amerikansk støtte, ikke skulle gjentas i tilfellet med Tigray,” forklarer prof. Dubey. Fra et hjemlig perspektiv har Abiys fokus vært de politiske reformene som er i sentrum av konflikten. I nesten 30 år hadde tigrayanerne hatt makt som den dominerende etniske gruppen i Etiopias politikk. Det endret seg da statsminister Abiy satte i gang reformer og begynte å demokratisere landet.
“Det var ikke akseptabelt for en veldig forankret mektig, dedikert, etnisk mobilisert gruppe. Tigraianerne ønsket å beholde disse maktene. De ba ikke om opphør; de ønsket å fjerne statsministeren og etablere det føderale regimet på en måte som deres monopol gjenopprettes,” forklarer prof. Dubey.
Men politikken på spill ble mer komplisert da statsminister Abiy begynte å gjøre det til et tilfelle av en cessationistisk krig der en provinsiell enhet utfordret den føderale regjeringen og hæren, legger han til. “Det blir anslått av den føderale regjeringen som sådan fordi det er den eneste måten du kan mobilisere støtte på.”
Det er usannsynlig at kampene kommer til å stoppe, sier prof. Dubey. I hans tiår med observasjon av det afrikanske kontinentet og konflikter som brøt ut i Etiopias naboland, står det rett og slett for mye på spill her, ikke bare for makter innenfor Etiopias, men også utenlandske makter, spesielt vest, i Afrikas Horn-region, og kontinentet for øvrig.
Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din
Indias interesser i Etiopia
Indias diplomatiske og økonomiske forbindelser med Etiopia får ikke ofte oppmerksomhet, men de kan være viktigere enn det kan se ut til på overflaten. «India er en av de største investorene i ikke-hydrokarbonsektoren i Etiopia. Ustabilitet innenlands vil ha sine konsekvenser for dette, men det vil også avhenge av hvordan India spiller kortene sine under konflikten. Etter min mening bør India vente og se på, og det bør ikke sees på som å ta parti. Fordi utskiftingen av statsminister Abiy kanskje ikke er i umulighetens rike, sier prof. Dubey.
Men å si at konflikten er svært bekymringsfull for India kan være en strekk. «Den som kommer til makten, India har en veldig sterk goodwill i Etiopia og i andre afrikanske land. Selv vesten og Russland vil ikke være motstandere av India der. India står på egne bein i Etiopia, og det bør vi opprettholde, legger han til.
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
© IE Online Media Services Pvt. Ltd