Øya Naxos, nå knyttet til det greske fastlandet via en elektrisk undervannskabel. (Eirini Vourloumis/The New York Times)
Skrevet av Liz Alderman
På den forblåste vestspissen av en av Hellas største øyer, en upretensiøs steinbygning over Egeerhavet har blitt en usannsynlig utpost i dette landets kamp mot klimaendringer.
Kamuflert på innsiden er en ny kraftstasjon knyttet til en 180 mil lang undersjøisk strømkabel som knytter Naxos til en kjede av andre luftige ferielekeplasser, noe som gjør at øyer for å droppe sine oljebrennende generatorer for fornybar kraft fra Hellas rike vind og sol.
https://images.indianexpress.com/2020/08/1×1.png
Nærliggende øyer har blitt nullkarbonlaboratorier for selskaper som Volkswagen for å vifte ut elbiler og koble lokalsamfunn for ren energi. Endringer er også i gang på fastlandet, hvor skitne brunkullgruver som har drevet Hellas i flere tiår, er i ferd med å stenges raskt.
En kullkull utenfor en gruve i Megalopolis, Hellas. (Eirini Vourloumis/The New York Times)
Pushet for en overgang til ren energi vil virke som en stor oppgave for Hellas, et land på rundt 10 millioner som nylig kom ut av en ødeleggende tiår lang gjeldskrise og fortsatt lener seg tungt på fossilt brensel for strøm.
Men ettersom EU søker å være en global leder i kampen for å stoppe klimaendringene, satser Hellas på at det å vende seg mot en karbonfri fremtid kan omforme sin økonomiske skjebne.
“Veksten i økonomien er uløselig knyttet til å gjøre oss selv så energiuavhengige som vi kan», sa statsminister Kyriakos Mitsotakis, en konservativ som tiltrådte i 2019 og lovet å gjenoppbygge Hellas, delvis basert på en miljøagenda.
Les også |Roboter gir Hellas hastighetsøkning for posttjenester
“Hellas kan være et paradigme for hvordan energiomstilling og klimatiltak kan skape arbeidsplasser og bærekraftig vekst,” sa han i et intervju.
Om Hellas lykkes betyr noe. Ettersom rikere europeiske land som Norge og Danmark gjør fremskritt med å omstrukturere økonomiene sine til å bli mer klimavennlige, tilbyr Hellas et testeksempel på om – og hvor effektivt – Europas fattigere stater kan vende seg bort fra fossilt brensel samtidig som de gir buffere for de som er truet av endre.
Et naturgassanlegg i Megalopolis, en kullby på Peloponnes, i Hellas. (Eirini Vourloumis/The New York Times)
Transformasjonen er nødvendig og strategisk. Hellas økonomi er spådd å ta seg opp med 6,1 % i år etter å ha krympet med nesten 10 % under pandemien og med en fjerdedel under gjeldskrisen. Men regjeringen trenger fortsatt å tiltrekke seg milliarder i investeringer i ren energi for å hjelpe til med å takle det langvarige fjellet av gjeld og en arbeidsledighet på 14 %, og for å bygge et mer solid grunnlag for fremtidig vekst.
Hellas får en kraftig økonomisk løft for å underskrive denne innsatsen: 30 milliarder euro (nesten 35 milliarder dollar) – tilsvarende en femtedel av Hellas økonomi – fra et EU-gjenopprettingsfond som er utformet for å drive tilbakegangen fra koronaviruspandemien.
Skiftet har allerede økt spenningen. Landsbyer prøver å blokkere vindturbiner, og argumenterer for at de vil avvise turister – Hellas' viktigste inntektskilde. Innbyggerne agiterer over tapet av gruvearbeidsplasser. Og en økning i prisen på naturgass, et drivstoff som brukes til å bygge bro over overgangen fra olje til fornybar energi, rammer de fattigste husholdningene, og tvinger myndighetene til å subsidiere kostnader.
Forklart |Klimamål satt, ikke
Likevel haster klimaendringene. Den siste sommeren ble Hellas herjet av de verste skogbrannene på mange år da temperaturene nådde 46 grader Celsius, eller 115 grader Fahrenheit. Hjem ble rasert, og tusenvis av mennesker ble fordrevet. Nesten ingen hjørner av Europa var uberørt av ekstremvær, det være seg brann, flom eller varme.
Undervannskabelen koblet til Naxos er sentral i Hellas sin strategi for å tiltrekke seg kritiske investeringer i fornybar energi. Ideen er å bygge Hellas sin ufullstendige infrastruktur for å sykle mer sol- og vindkraft gjennom det nasjonale nettet. Hellas har som mål å produsere 60 % av sin kraft fra fornybare energikilder innen 2030 og være klimanøytrale innen 2050.
To vindturbiner på en høyde utenfor hovedbyen Naxos, Hellas. (Eirini Vourloumis/The New York Times)
BlackRock, Quantum Energy Partners og Fortress Investment Group har sagt at de ser en potensiell fordel i å investere i grønn utvikling her. Amerikanske, kinesiske og europeiske selskaper lanserer vind- og solparker, vannkraftinstallasjoner og hydrogen- og batteriprosjekter for å lagre fornybar energi.
Skiftet har latt vente på seg. Selv om turbiner og solcellepaneler er spredt over hele landet, har Hellas klamret seg til olje og brunkull i flere tiår da greske interesser i oljeindustrien hindret endringer. Greske øyer brukte oljebrennende kraftgeneratorer som kostet milliarder å drive og spydde ut mer enn 2,8 millioner tonn karbon i året. Investorer ble skremt av ugjennomtrengelig byråkrati og ventetider på opptil 10 år på lisenser til å bygge vind- eller solparker – noe regjeringen har lovet å effektivisere.
I 2017 ble omtrent halvparten av Hellas energi fortsatt drevet av petroleum Produkter. Men fornybar energi og importert naturgass tar nå en større andel.
Forklart |COP26: Agendaen for Glasgow
Undersjøisk kabel vil sy sammen Hellas mest populære turistøyer, inkludert Mykonos og Santorini, koble dem til fastlandsstrømnettet for første gang og mer enn firedoble energikapasiteten deres, sa Nikos Margoutas, en prosjektleder for den statlige forsyningsoperatøren som fører tilsyn med skifte. En annen kabel, beskrevet som verdens lengste, vil på sikt forbinde fastlandet og Kreta, Hellas største øy og den som har mest lovende for sol- og vindenergi.
En nylig ettermiddag knitret den hårreisende lyden av høyspentelektrisitet over en hylende vind utenfor Naxos-transformatorstasjonen, som var gjemt inne i det spesialdesignede steinhuset for ikke å være et øyesår for turister.
En elektrisk transformatorstasjon, gjemt inne i et steinhus for å ikke være til skade for turister, og koblet til en undersjøisk kabel i Naxos, Hellas. (Eirini Vourloumis/The New York Times)
“Vi legger grunnlaget for Hellas' grønne fremtid,” sa Margoutas og sveipet armen mot det asurblå området ved Egeerhavet.
Kabelen har allerede forbedret livet på øya på én bemerkelsesverdig måte. I årevis var strømbrudd rutine, og kuttet belysningen ved det ikoniske Apollo-tempelet, tvang restauranter til å kaste ut kjølt blekksprut og forhindret feriegjester i å lade mobiltelefonene sine.
Siden kabelen kom, har det ikke vært noen strømbrudd.
Les også |Rapporten finner at G20-land og de rikeste økonomiene vil bli rammet av klimapåvirkninger
«Det var romantisk; du kunne se stjernene,» minnes Naxos-ordfører Dimitris Lianos. “Men det var et stort problem for bedrifter og besøkende.”
Et parallelt program tar sikte på å gjøre rundt 20 små øyer om til nullutslippsprøveområder for selskaper som samarbeider med den greske regjeringen.
Dimitris Lianos, borgermesteren i Naxos, på rådhuset i Naxos, Hellas. (Eirini Vourloumis/The New York Times)
Volkswagen erstatter biler og offentlig transport på øya Astypalaia, med elektriske kjøretøy drevet av solenergikilder som den installerer. På Halki, en øy med bare 300 innbyggere, bygger den franske energigiganten Vinci solcellefelt for å drive gatebelysning, hjem og bedrifter til lave eller ingen kostnad.
For alle fordelene med en grønn energitransformasjon, et virvar av problemer gjenstår.
Miljøgrupper sier at myndighetene rydder opp med den ene hånden mens de forurenser med den andre.
De siterer massive naturgassutforskningsprosjekter som finner sted i Det joniske hav nær Kreta, Korfu og andre øyer, som Mitsotakis har forsvart som nødvendig for å skaffe en ressurs som er kritisk for overgangen til ren energi. Nye lisenser ble gitt til Exxon Mobil, Total og Hellenic Petroleum under finanskrisen da Hellas sto overfor svimlende gjeld. Noen potensielle boreplasser nær Tyrkia har antent geopolitiske spenninger.
Forklart |En rask guide til sjargong for klimaendringer
Andre er misfornøyde med ideen om enorme vindturbiner som skjemmer landskapet som tiltrekker turisme – den ene aktiviteten som Hellas gjør godt. Syv personer ble angivelig skadet forrige måned på øya Tinos – kjent i gresk mytologi som hjemmet til vindens gud på grunn av dens bris – etter at politiet kolliderte med demonstranter som prøvde å blokkere en lastebil fra å frakte et gigantisk vindturbinblad opp et fjell.< /p>
Reaksjonen på øyene har blitt så stormfull at tjenestemenn tenker på å installere flytende turbiner og solcelleplattformer i havet.
Utstyr i en elektrisk transformatorstasjon knyttet til Paros og Mykonos i Naxos, Hellas. (Eirini Vourloumis/The New York Times)
«Regjeringen kan ikke bare komme inn med hybris og si: «Vi har investorer, og vi går inn»», sa Nikos Charalambides, leder av Greenpeace Hellas, som støtter bevegelsene mot fornybar energi, men sier at innbyggerne ikke blir tilstrekkelig konsultert.
På fastlandet er mer enn 8000 gruvearbeidsplasser truet av Mitsotakis' planer om å stenge alle unntatt én av Hellas' 14 brunkullkulldrevne kraftgeneratorer innen 2023. Som svar har regjeringen lovet å transformere de hardest rammede områdene, inkludert vestlige områder. Makedonia og Megalopolis, en kullby på Peloponnes, til steder der nye typer arbeid vil dukke opp.
Planene er ambisiøse og krever karbonnøytralt jordbruk, solcellefelt, bærekraftig turisme og gründeroppstartscampus som ville teoretisk modernisere Hellas — og skape opptil 200 000 nye arbeidsplasser innen energi og miljø.
Kritikere er skeptiske. Samtidig forstår grekere at landet ikke har noe annet valg enn å gå videre, sa Charalambides.
“Dette er en mulighet for økonomien og samfunnet til å skape nye arbeidsplasser og et nytt perspektiv,” sa han. «Hellas har vært så utarmet av finanskrisen og så ineffektiv som stat. Hvis den grønne energiomstillingen fungerer her, er det ingen steder i Europa hvor den ikke kan fungere.»
- Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GREEN for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.
