Forklar Tal: Hvorfor bedring i sysselsetting kan forsinke utvinningen i BNP

ExplainSpeaking-Economy er et ukentlig nyhetsbrev av Udit Misra, levert i innboksen din hver mandag morgen. Klikk her for å abonnere

Kjære lesere,

I løpet av den siste uken har Det internasjonale pengefondet (IMF) vært i nyhetene for både ønskelig og uønsket årsaker.

En stor del av fokuset på IMF skyldes kontroversen rundt administrerende direktør Kristalina Georgievas rolle i den påståtte riggingen av Verdensbankens Ease of Doing Business Rankings mens hun var administrerende direktør i Bank.

https://images.indianexpress.com 2020/08/1×1.png

Men, bort fra kontroversene, har IMF også vært i nyhetene for å avdekke sitt andre World Economic Outlook (WEO). For å være sikker, to ganger hvert år – april og oktober – kommer IMF ut med sin WEO. Den gir regelmessige “oppdateringer” til WEO ved andre anledninger. WEO -rapportene er viktige fordi de er basert på et bredt sett med forutsetninger om en rekke parametere – for eksempel den internasjonale prisen på råolje – og setter målestokken for alle økonomier å sammenligne og kontrastere.

I det hele tatt var IMFs sentrale budskap at momentumet i global økonomisk gjenoppretting hadde svekket seg en del, hovedsakelig takket være de pandemisk forårsaket forstyrrelser i forsyningen over hele planeten.

“Sammenlignet med vår juli -prognose, har den globale vekstprognosen for 2021 blitt revidert marginalt til 5,9 prosent og er uendret for 2022 på 4,9 prosent. Denne beskjedne overskriften reviderer imidlertid store nedgraderinger for noen land. Utsiktene for utviklingslandsgruppen med lav inntekt har blitt betydelig mørkere på grunn av forverret pandemidynamikk, heter det i den siste WEO.

Men mer enn bare de marginale overskriftstallene for global vekst, er det økende ulikhet blant nasjoner som IMF var mest bekymret for.

“Den farlige divergensen i økonomiske utsikter på tvers av land er fortsatt en stor bekymring. Samlet produksjon for gruppen avansert økonomi forventes å gjenvinne sin trend før pandemien i 2022 og overstige den med 0,9 prosent i 2024. Derimot forventes den samlede produksjonen for det fremvoksende markedet og den utviklende økonomigruppen (unntatt Kina) å forbli 5,5 prosent under prognosen før pandemien i 2024, noe som resulterer i et større tilbakeslag for forbedringer i deres levestandard, “heter det.

Det er to hovedårsaker til de økonomiske forskjellene: Den ene, store forskjeller i vaksintilgang og, to, forskjellen i politisk støtte (eller hjelpen fra de respektive regjeringene).

“Mens nesten 60 prosent av befolkningen i avanserte økonomier er fullstendig vaksinert og noen nå får boostskudd, forblir omtrent 96 prosent av befolkningen i lavinntektsland vaksinert. Fremvoksende og utviklende økonomier, med strammere finansieringsvilkår og større risiko for å forankre inflasjonsforventningene, trekker politisk støtte raskere til tross for større produksjonsmangler, heter det.

Om vaksinasjon, som muligens er diagrammet er den viktigste intervensjonen for å få verdensøkonomien tilbake på sporet, og fanger arten og omfanget av utfordringen som politikerne står overfor.

Global distribusjon av vaksiner er fortsatt en sentral politisk utfordring

Men muligens den viktigste takeawayen fra WEO denne gangen handler om at sysselsettingsveksten sannsynligvis vil forsinke utvinningen

Andel økonomier som forventes å gjenvinne sysselsetting og produksjonsnivå før pandemien innen 2022

“Sysselsetting rundt om i verden er fortsatt under nivåene før pre-pandemien, noe som gjenspeiler en blanding av negative produksjonsgap, arbeidstakers frykt for infeksjon på jobb i kontaktintensive yrker, barneomsorgsbegrensninger, endringer i arbeidskraft etter hvert som automatisering tar seg opp i noen sektorer, erstatningsinntekt gjennom permitteringsordninger eller dagpenger som bidrar til å dempe inntektstap og friksjoner i jobbsøk og matchning, sier IMF i WEO.

Innenfor dette overordnede temaet er det som er spesielt bekymringsfullt at gapet mellom utvinning i produksjon og sysselsetting sannsynligvis vil være større i fremvoksende markeder og utviklingsøkonomier enn i avanserte økonomier.

Labour markeder, etter økonomi og arbeidstakergrupper

Videre vil unge og lavt kvalifiserte arbeidere sannsynligvis ha det dårligere enn henholdsvis førsteklasses og høyt kvalifiserte arbeidstakere.

I det hele tatt har ikke Indias vekstrate blitt justert til det verre. Faktisk, utover IMF, er det flere høyfrekvente indikatorer som har antydet at Indias økonomiske utvinning vinner terreng.

Men i sammenheng med hva IMF sa om gjenoppretting i arbeidsledighet som henger i produksjonsgjenoppretting, er det viktig å forstå hvorfor vi kanskje ikke vet om ledigheten i en stor del av India. Det er, som det ofte sies, er 90% av Indias jobber i den såkalte uformelle sektoren. Oftere enn ikke er data om denne delen av økonomien ganske ujevn og utilstrekkelig.

I forrige uke skrev min kollega Ishan Bakshi et meningsoppslag som peker på den fortsatte divergensen i formuene av de formelle og uformelle delene av den indiske økonomien.