Hærsoldater hjelper sivile på flukt etter at skudd utbrøt i Beirut, Libanon 14. oktober 2021. REUTERS/Mohamed Azakir
Minst seks mennesker ble skutt og drept i Beirut torsdag som demonstrasjoner knyttet til en sonde i fjorårets katastrofale havnesprengning førte til byens verste sivile vold på mange år. Den siste blodsutgytelsen øker elendigheten i et land som lider under en av verdens verste økonomiske sammenbrudd noensinne.
Her er hva du trenger å vite om Libanon-krisene.
Best of Explained
- Air India ' s kunstsamling: hva ' er i den, og hvor går den nå?
- Hvor koreansk bølge er så mye mer enn bare blekksprutspill
- Klimakonferansen COP26 og hvorfor det er viktig
-
- Indian Express-nettstedet har vært vurdert GRØNN for sin troverdighet og troverdighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for sine journalistiske standarder.
-
< /ul> Klikk her for mer
Sonden
https://images.indianexpress.com 2020/08/1×1.png
Torsdagens skyting brøt ut da demonstranter ledet til en demonstrasjon som ble oppfordret av Hizbollah og dens allierte Amal for å kreve fjernelse av dommeren som undersøker havnesprengningen.
Politiske spenninger har bygget seg over sonden i eksplosjonen. , som drepte mer enn 200 mennesker og ødela strøk i Beirut. Dommeren har søkt å avhøre en rekke seniorpolitikere og sikkerhetstjenestemenn, inkludert Hizbollah -allierte, mistenkt for uaktsomhet som førte til eksplosjonen, som ble forårsaket av en enorm mengde ammoniumnitrat. Alle har nektet for urett.
Spørsmålet er følsomt for de kristne partiene, blant annet fordi havneformet drepte mange muslimer, men hoveddelen av den fysiske skaden var i hovedsakelig kristne områder.
sekteriske divisjoner
Krisen rundt sonden er forankret i et av Libanons viktigste problemer: sekterisk politikk som har splittet libanesere og drevet sivil konflikt siden uavhengigheten. Shi ’ ites og kristne har stilt opp på motsatte sider av denne standoff.
Noen av de mest fremtredende mistenkte som er søkt til avhør mistenkt for uaktsomhet er sjiamuslimske allierte til den tungt bevæpnede, Iran-støttede shi-gruppen Hizbollah. Hovedetterforsker Tarek Bitar utstedte en arrestordre på en av dem denne uken, Ali Hassan Khalil, en tidligere finansminister som er den høyre hånden til Shi-parlamentets taler Nabih Berri, en nær Hizbollah-alliert.
Bitar har også søkt å stille spørsmål ved ikke-shiitiske tjenestemenn. Disse inkluderer den tidligere statsministeren Hassan Diab, en sunnimuslim, en kristen general og en høytstående kristen politiker, Youssef Fenianous, en Hizbollah -alliert. Mens sonden traff voldsom shia -tilbakeslag, har sonden hatt bred kristen støtte selv fra Hizbollahs viktigste kristne allierte, president Michel Aoun. Dette har skapt friksjon mellom Aouns parti og Hizbollah, sier politiske kilder. Spørsmålet er sensitivt for de kristne partiene, blant annet fordi, mens havnesprengningen drepte mange muslimer, var hoveddelen av den fysiske skaden i hovedsakelig kristne områder.
Økonomisk kollaps
Den siste blodsutgytelsen finner sted på bakgrunn av en av verdens skarpeste økonomiske depresjoner, som spiret ut fra sammenbruddet av finanssystemet i 2019. Kollapsen, som har drevet rundt tre fjerdedeler av libanesere til fattigdom og senket valutaen med 90%, var forårsaket av flere tiår med økonomisk feilbehandling og korrupsjon av den sekteriske eliten.
FIL – I dette 31. august 2021, filbilde, venter motorsykkelsjåfører på å få drivstoff på en bensinstasjon i Beirut, Libanon. Land som Libanon, Syria, Irak, Libanon og Jemen vrimler alle på randen av humanitær katastrofe med en økonomisk implosjon som truer med å kaste regionen i enda dypere uro. (AP Photo/Hassan Ammar, File)
Den nye regjeringen til statsminister Najib Mikati har lovet å gjenopplive forhandlinger med IMF for å sikre en redningspakke. Men Libanon må først bli enige om størrelsen på enorme tap i finanssystemet og hvordan de skal deles ut – noe regjeringen, bankene og sentralbanken ikke klarte å gjøre i fjor.
I mellomtiden får Libanons kollaps stadig flere mennesker til å emigrere, i en hjernebrytning på tvers av det sekteriske spekteret som økonomer sier vil sette Libanon tilbake i årevis.
Utenlandsk innflytelse
Libanons nett av sekteriske rivaliseringer er komplisert av utenlandske interesser. Libanons maktbalanse har vippet til fordel for Hizbollah og dets allierte i årevis, og vekk fra fraksjoner som justerte seg mot vestlige regjeringer og sunni-ledede Gulf Arab-stater som i stor grad har gitt opp sine libanesiske allierte.
Hizbollah, som ble grunnlagt av Irans revolusjonære vakter og har blitt mektigere enn staten, ser på sonden som en del av en USA-støttet kampanje for å slippe unna dens innflytelse og har anklaget Washington for å blande seg i etterforskningen for å tjene sin anti-Hizbollah-agenda.
Washington, som viser Hizbollah som en terrorgruppe, fordømte denne uken det den kalte gruppens skremming av rettsvesenet. Frankrike har også stått ved sonden og sagt at det må skje på en uavhengig og upartisk måte.
Mens Saudi-Arabia har vendt seg bort fra sin gamle sunnimuslimske libanesiske allierte, Saad al-Hariri, har det gode bånd med militsjef Samir Geagea.
Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen