Senteret har hevdet at det ikke kan redusere avgifter på bensin og diesel, ettersom det må bære betalingsbyrden i stedet for oljeobligasjoner utstedt av den tidligere UPA -regjeringen å subsidiere drivstoffpriser.
Før drivstoffprisene ble deregulert, ble bensin og diesel samt kokegass og parafin solgt til subsidierte priser under UPA -regelen.
I stedet for å betale direkte tilskudd til oljemarkedsføringsselskaper fra budsjettet, utstedte den daværende regjeringen oljeobligasjoner på til sammen 1,34 lakh crore kroner til statlige drivstoffforhandlere i et forsøk på å dempe det finanspolitiske underskuddet. Med henvisning til behovet for å betale tilbake renter og hovedkomponenter på disse obligasjonene, har senteret nå hevdet at det trenger høyere avgifter for å hjelpe økonomien.
https://images.indianexpress.com 2020/08/1×1.png
NDA-regjeringen har også brukt en lignende strategi for å injisere kapital i statseide banker og andre institusjoner ved å utstede rekapitaliseringsobligasjoner til en verdi av Rs 3,1 lakh crore, som vil komme til innløsning mellom 2028 og 2035.
Best of Explained
Klikk her for mer
Hva er regjeringens argument?
Finansminister Nirmala Sitharaman sa mandag: “ Regjeringen til statsminister Narendra Modi betaler i dag for oljeprisreduksjonen gjort av UPA i 2012-13.
“ Se på deres lureri, ” sa hun og bemerket at den forrige regjeringen hadde kuttet skatter på drivstoff, men forlot den nåværende regjeringen med oljebindinger. “ Vi gjør ikke så mange triks som UPA -regjeringen. De utstedte oljeobligasjoner der hovedbeløpet er over 1 lakh crore, og for de siste syv finansene har regjeringen betalt over 9 000 crores renter årlig … Hvis jeg ikke hadde byrden til å betjene oljeobligasjonene, ville jeg har vært i stand til å redusere avgifter på drivstoff, ” sa hun.
Hvorfor ble oljeprisene deregulert, og hvordan har det påvirket forbrukerne?
Dekontroll av drivstoffpriser har vært en trinnvis øvelse, der regjeringen frigjorde prisene på flyturbinebrensel i 2002, bensin i 2010 og diesel i 2014.
Før det ville regjeringen gripe inn i å fastsette prisen forhandlere skulle selge diesel eller bensin til. Dette førte til undergjenoppretting for oljemarkedsføringsselskaper, som regjeringen måtte kompensere for. Prisene ble deregulert for å gjøre dem markedstilknyttede, belaste regjeringen for å subsidiere priser, og la forbrukerne dra fordel av lavere priser når de globale råoljeprisene faller.
Mens deregulering av oljeprisen var ment å være knyttet til globale råoljepriser, har indiske forbrukere ikke tjent på et fall i globale priser ettersom både sentrale og statlige myndigheter pålegger nye skatter og avgifter for å øke ekstrainntektene. Dette tvinger forbrukeren til enten å betale det hun allerede betaler, eller enda mer.
Price decontrol gir i hovedsak drivstoffforhandlere som Indian Oil, HPCL eller BPCL friheten til å fastsette priser basert på beregninger av egen kostnad og fortjeneste. Den viktigste mottakeren i denne politiske reformen av prisdekontroll er imidlertid regjeringen.
Hvor mye skatt/avgifter har regjeringen samlet inn?
Senteret &# 8217; inntektene fra skatter på råolje og petroleumsprodukter hoppet 45,6% i 2020-21 til 4,18 lakh crore. Avgiften på petroleumsprodukter hoppet over 74% fra år til år til 3,45 lakh crore i 2020-21, ifølge myndighetsdata.
Senterets andel i skatter på petroleumsprodukter har gradvis økt fra Rs 2,73 lakh crore i 2016-17 til Rs 2,87 lakh crore i 2019-20. På den annen side gikk andelen av stater i skatter på råolje og petroleumsprodukter ned 1,6% til 2,17 lakh crore i 2020-21 fra Rs 2,20 lakh crore i 2019-20. (Se tabell)
Senteret og en rekke stater har betydelig økt toll på bensin og diesel som en måte å øke inntektene på grunn av de Covid-induserte restriksjonene som reduserte økonomisk aktivitet. Statlige og sentrale avgifter står for omtrent 55,4% av utsalgsprisen på bensin og 50% av prisen på diesel i Delhi.
Sentrale avgifter alene står for om lag 32,3% av utsalgsprisen på bensin og 35,4% av pumpeprisen på diesel i Delhi. Senteret økte avgiften på bensin til 32,98 Rs per liter i mai 2020 fra 19,98 Rs per liter og diesel til 31,83 Rs fra 15,83 Rs.
Drivstoffprisene har økt jevnt det siste året. Landet har allerede sett en pris på 21,7% på bensin og diesel siden begynnelsen av året. Bensin selger for tiden 101,8 Rs per liter i Delhi og diesel på 89,87 Rs per liter.
Bensinprisen har blitt økt 39 ganger og falt en gang i 2021-22, mens diesel har blitt økt 36 ganger og redusert to ganger. I 2020-21 ble bensinprisen hevet 76 ganger og redusert 10 ganger og for diesel økt 73 ganger og redusert 24 ganger.
Også i Forklaret | Hvorfor banker vil at inspeksjonsrapporter fra RBI skal holdes konfidensielle
I hvilken grad har oljeobligasjonene blitt betjent av staten?
Renten på oljeobligasjoner betalt de siste sju årene utgjorde 70 195,72 millioner kroner. Av oljeobligasjoner til en verdi av 1,34 lakh crore kroner er bare 3,500 crore rupier betalt, og de resterende 1,3 lakh crore-beløpene betales for tilbakebetaling mellom denne finanspolitikken og 2025-26.
Regjeringen må tilbakebetale 10 000 millioner kroner i inneværende regnskapsår, ytterligere 31 150 millioner kroner i 2023-24, 52 860 millioner kroner i 2024-25 og 36 913 millioner kroner i 2025-26. Men dette er mindre enn en tidel av avgiften på petroleumsprodukter til Rs 3.45 lakh crore, hvorav et flertall tilfaller senteret.
Nyhetsbrev | Klikk for å få dagens beste forklarere i innboksen
Hva er dagens stats obligasjonsstrategi for banker?
I oktober 2017 hadde finansminister Arun Jaitley kunngjort at rekapitaliseringsobligasjoner ville bli utstedt som et engangstiltak for å tilføre egenkapital til PSU-banker som ble stresset av dårlige lån. Dette instrumentet påvirker ikke finansunderskuddet, og bare rentebetalingen gjenspeiles i underskuddsberegninger. Opprinnelig hadde regjeringen antydet at det vil bli utstedt et beløp på 1,35 lakh crore til sammen med obligasjonslån, men dette ble senere rutine og praktisk praksis.
Regjeringen har så langt utstedt rekapitaliseringsobligasjoner til offentlige banker og EXIM Bank, IDBI Bank og IIFCL til en verdi av Rs 3,1 lakh crore, i henhold til budsjettdokumenter. Av dette er Rs 5050 crore for rekapitaliseringsobligasjoner til EXIM Bank, 4557 crore til IDBI Bank, 5297,60 crore til IIFCL og 3 876 crore for ikke-rentebærende obligasjoner til IDBI Bank. Spesielle verdipapirer for Rs 2,91 lakh crore utstedt til banker i offentlig sektor ville begynne å modnes fra 2028.
& nbsp;
-
- Indian Express-nettstedet har vært vurdert GRØNN for sin troverdighet og troverdighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for sine journalistiske standarder.
-
© The Indian Express (P ) Ltd.