Hvorfor Sanjaya Baru ser på demontering av en gammel orden av makteliter for et nytt ideologisk hegemoni i 'India's Power Elite: Caste, Class and Cultural Revolution'

Indias maktelite: kaste, klasse og kulturrevolusjon | Av Sanjaya Baru

Debatt om den stadig utviklende makteliten i India er ikke et nytt konsept. Styrken i Sanjaya Barus siste bok er imidlertid dens aktualitet. Under statsminister Narendra Modi har begrepet maktelite fått en ny, tankevekkende, noe skummel slutning. Modi, slik Baru ser det, har demontert den gamle maktelitenes orden i Delhi og prøver å innføre en tvilsom hegemonisk dominans på et ideologisk grunnlag. Globaliserte overklassens intellektuelle og liberale er mistenkelige og skal erstattes av middelklasses hindu-nasjonalister som tilsynelatende tjener Bharatas større sak i motsetning til India. Enhver negasjon av den nye troen blir sett på med skjult fiendtlighet.
Baru trekker paralleller med Modis sosialt splittende, forstyrrende bevegelse og Mao Zedongs kulturrevolusjon (1966-76), forskjellen er at mens Modi ønsker å rense den gamle eliten utenfor partiet, ønsket Mao å kvitte seg med sitt eget parti for tvilere innen hvem som ønsket å fjern ham. Maos revolusjon var marxisme, leninisme og maoisme mens Modis er basert på Sanghs versjon av hindunasjonalisme. Kulturrevolusjonen ga røde vakter (studentledede paramilitære tjenester innstiftet av Mao) frie tøyler for å ta loven i egne hender. Tilsvarende synes selvutnevnte hinduiske vigilanter å ha anarki og frykt over ku-proteksjonisme, kjærlighetsjihad, påstått oppvigling fra muslimske minoriteter og venstreradikalisme.
Karakteren til Indias maktelite har endret seg gjennom årene i samsvar med omveltningene i valgpolitikken. For sosialisten Ram Manohar Lohia ble Indias maktelite ved begynnelsen av uavhengighet definert av brahminiske kaster, privilegert skolegang og kjennskap til det engelske språket. Gjennom årene har mange andre faktorer spilt inn. Eraen med koalisjonspolitikk og innføringen av reservasjoner fra andre tilbakestående klasser (OBC) førte til fremtredende elite, regionale partier og politisk innflytelsesrike kaster, som ikke var på toppen av den tradisjonelle kastepyramiden. Øvre kaster i den første Lok Sabha okkuperte halvparten av parlamentets seter, mens OBC var 10 prosent. Siden den gang har øvre kaster gitt til OBC i parlamentet, og det ville vært nyttig hvis Baru hadde gitt litt aktuell statistikk. Selv den en gang øvre kaste Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS) har åpnet sine topptrinn for OBC, kategorien som Modi tilhører.
Baru har vevd sine omfattende erfaringer som akademiker, journalist, mediarådgiver og økonom til foreslo sin avhandling om eliter. Noen ganger skifter han fokus for å dele anekdoter av sine egne erfaringer og siterer sosiologer og økonomer for å gi det en litt akademisk smak. Dette gjør boken vanskelig å klassifisere i noe tydelig spor.
Modi er ikke den første statsministeren som jobber seg opp fra en ikke-elite bakgrunn. Manmohan Singh, Atal Bihari Vajpayee og Lal Bahadur Shastri kom også fra ydmyke bestand. De følte det imidlertid ikke nødvendig å fortsette å understreke poenget. Snarere søkte Modis forgjengere, når de ankom, å bli en del av Lutyens Delhi og beile etter det som ble ansett som den nehruviske eliten. Modi gjør derimot ikke noe forsøk på å passe inn. Snarere søker han å utslette de gamle landemerkene til makteliten fra Nehru-Indira-tiden. Omdannelsen av Nehru Memorial Museum and Library fra et minnesmerke til Nehru alene til en for alle PM-er er et slikt eksempel.
I dag handler ikke den virkelige kulturrevolusjonen og maktforskyvningen om å fortrenge ett sett intellektuelle som er opplært i engelsk, til et annet som er opplært på folkemunne. Det er av styrtingen av globaliserte overklassens intellektuelle av provinsielle middelklasses hindu-nasjonalister. Disse nye intellektuelle rundt Amit Shah og Yogi Adityanath ser på de gamle intellektuelle fra både høyre og venstre, enten det er en Romila Thapar eller en Montek Singh Ahluwalia, som en del av det samme sosiale settet. De vil at dette etablissementet skal erstattes av en desi-kulturell revolusjon.
Spredning av mediekraft har også bidratt til å redusere Lutyens-arven og til å omforme maktelitene. Det koselige forholdet mellom senior mediefolk og regjeringen er avsluttet. Til tross for den økende velstanden og makten til eiere og redaktører, er det et grunnleggende skifte med politikere som enten kontrollerer eller eier media direkte eller gjennom fullmakter. Den økende påstanden om statsmakt i sentrum og i delstatene under Modi har tvunget media til å bli føyelige eller åpent partiske med noen hederlige unntak. Modi har ubemerket bøyd media og kjendis for å tjene sin sak.
Modi retter seg ikke bare mot institusjoner, han vil sette sitt preg på Lutyens Delhi ved å gjenoppbygge Central Vista. Kunstner Anish Kapoor ser Modis ødeleggelse av Lutyens Delhi som bæres av hans politiske fanatisme. Han ser seg selv i sentrum som produsenten av et nytt hinduistisk India. Den gamle ordenen spionerer den nye – uten estetisk følsomhet – som barbarer ved porten, mens en ny ambisiøs klasse tror at den endelig vil få sin rett under en sterk hinduistisk leder.

For å lese denne historien, registrer deg her Registrer deg for å få rask tilgang til eksklusive Indian Express-historier og premium-historier. E-post/mobil: FortsettOR Fortsett med Facebook Fortsett med GoogleAlle et medlem ? Logg på

Coomi Kapoor er redaktør for The Indian Express

📣 Indian Express er nå på Telegram. Klikk her for å bli med på kanalen vår (@indianexpress) og hold deg oppdatert med de siste overskriftene

For alle de siste nyhetene om bøker og litteratur, last ned Indian Express-appen.

Indian Express-nettstedet har blitt vurdert GRØNT for sin troverdighet og pålitelighet av Newsguard, en global tjeneste som vurderer nyhetskilder for deres journalistiske standarder.